TIL KULTURRÅDET /

AND TO WHOM IT MAY CONCERN

Mølleparken 2 0459 Oslo Oslo, 22. mai 2022.

ANKE PÅ VEDTAK OM AVSLAG I INNKJØPSORDNINGEN

Altinn arkivreferanse: AR463365071

Prosjektnummer kulturrået: IO-6241

1) PREMISS:

9788273282729 Kjell Nesdal: «Muntresser» - 152 dikt og 26 illustrasjoner

a) «Vedtak om avslag 27.04.2022 og krav om tilbakebetaling av Kjell Nesdal: Muntresser. Vi viser til søknad om innkjøp datert 13.12.2021. Boka ble behandlet av Vurderingsutvalget for lyrikk 25.04.2022, og utvalget vedtok da å ikke kjøpe den inn. Begrunnelsen er at den ikke har tilstrekkelig litterær kvalitet til å komme inn under (DEN AUTOMATISKE) innkjøpsordningen, jf. retningslinjene

2) ANKEGRUNNLAG:

«Boka ble behandlet av Vurderingsutvalget for lyrikk 25.04.2022,

a) Det fremgår ikke om utvalget har benyttet KONSULENT for å hente inn fagkompetanse på billedkunst, som ikke er uvanlig for påmeldte billedbøker.

OBS: Kjell Nesdals «Muntresser» er både en diktsamling (poesi/lyrikk) og en billedbok – men i Rapporten fra vurderingsutvalget er den ikke nevnt verken i sjangeren LYRIKK (POESI) eller i sjangeren BILLEDBØKER eller under forlagsnavnet Svein Lanser eller - på forfatterens navn (Kjell Nesdal).

Hvordan kan boken - Kjell Nesdals «Muntresser» i det hele tatt ha blitt vurdert - når det i tillegg heller ikke fremgår at utvalget har benyttet en billed-konsulent for vurdering av malekunsten hans? (Se også punkt 2c.) Ingen kyndige (kunst)malere er nevnt i juryen ifølge rapporten:

«To av medlemmene aktive poeter (og en tredje er tidligere), en er gjendikter, en bibliotekar, og to av de faste medlemmene er tilknyttet universitetssektoren. Den ene ekstraleseren er poet, mens den andre er knyttet til universitetssektoren. Vara og den ene ekstraleseren arbeider begge i Oslo, men bare en er bosatt der. Alle de faste utvalgsmedlemmene har LEST alle bøkene som har vært til behandling.»

Betyr det, kun å lese et diktverk på 160 sider, uten å tillegge bokens 26 helsides reproduksjoner av forfatterens egenproduserte malerier noen betydning, å være en rimelig bedømmelse av et helhetlig verk?

Kjell Nesdal drev eget keramikkverksted på Grefsen i mange år før han ble en svært dyktig kunstmaler. Han har hatt mange separat-utstillinger, og blant annet vært utstiller og deltaker i kafé- og galleridriften i Oscar Bråthens Hønse-Lovisas hus på Sagene. Reproduksjoner av hans egne malerier har også vært utstilt i Galleri Albin Art i år, hvor boken Muntresser var et viktig supplement under utstillingen (opplesning). Kjell Nesdal har deltatt i Malerklubben Fjøsloftet på Årvoll gård, også som utstillinger i Galleriet der, og er fortsatt en aktiv kunstmaler, til berikelse også i Bydel Grorud.

b) Forlaget mener at Kjell Nesdal er blitt sterkt disfavorisert av Kulturrådet. Forfatteren og kunstmaleren har fortsatt hundrevis av «muntresser» liggende upublisert på lager, sammen med et stort antall malerier, som i reprodusert form kan bli utgitt som flere «Muntresser» etter hvert, gjerne med litt støtte fra Kulturrådets side.

Til sammenligning utga Svein Lanser i 2021 ut to tilsvarende bøker,«Galleri Fortuna» I og II - hver bok på 160 sider i format 20 x 20 cm, med 145 helsides fargeillustrasjoner av Svein Lanser til et like stort antall danske GRUK av Piet Hein, betalt med 5000 danske kroner. Til forskjell har Kjell Nesdals 140 siders bok 4-linjers dikt (muntresser) istedenfor GRUK, illustrert med Kjell Nesdals bilder.

c) I jury-rapporten finnes det et annet påmeldingsalternativ: BILLEDBØKER - men forfatteren/kunstneren Kjell Nesdals billedbok «Muntresser» - og Svein Lanser (forlaget) er heller ikke nevnt i denne sjangeren. Dessuten er alle de tre påmeldte billedbøkene i 2021 blitt INNKJØPT, (i motsetning til Kjell Nesdals «MUNTRESSER»). Sitat:

«Det har i 2021 vært tre billedbøker, både med og uten tekst, til behandling, en av dem en lettlest bok, samtlige bøker dominert av illustrasjoner/bilder. Disse utgivelsene skaper diskusjon. I beskrivelsen av utvalgets sammensetning er det ikke spesifisert at visuell kompetanse er et område som skal dekkes spesielt, men retningslinjene åpner for å bruke konsulent i vurderingen av billedbøker. I et par av tilfellene har utvalget derfor benyttet konsulent for å hente inn fagkompetanse på billedkunst. Alle de tre påmeldte billedbøkene ble innkjøpt. Til sammenlikning vurderte utvalget fem billedbøker i 2020, også da ble det brukt konsulent.»

d) Svein Lanser opplever å ha blitt møtt med en viss nonchalanse fra Kulturrådets side, og ber om at vår anke kan imøtekommes. Vårt inntrykk er at Kulturrådet øyensynlig har hatt et kategorisk nedlatende syn (se nedenfor) også i sitt forhold til Lanser Forlag:

«Også dette året ser vi en økning av utgivelser fra små og nyetablerte forlag. En overvekt av utgivelsene har utgangspunkt i krevende livserfaringer og har et tydelig subjektivt preg. Flere har visuelle innslag som fotografier eller tegninger. Flere av bøkene er dessverre preget av dårlig redaksjonelt arbeid, og mangler gjerne et bevisst forhold til språk og form. I noen tilfeller har vi sett at poetene har stort potensiale, men at de ikke har fått tilstrekkelig motstand og konstruktive råd til at samlingene som helhet framstår med estetisk kvalitet.»

e) Disse diskvalifiserende/degenerative/«entartete»/vurderings- kriteriene finner Lanser Forlag også er tilfeldighetsforsterkende, til tross for at Kulturrådets egen utvalgsevaluering ønsker å gi inntrykk av det motsatte:

«Revideringen av arbeidsrutinene for vurderingsutvalgene førte til at lyrikkutvalget ble supplert med to ekstralesere (mot tidligere en). Det er en berikelse å få inn flere stemmer og synspunkt i diskusjonen av verk hvor vurderingen til utvalgsmedlemmene spriker (2-2). Ekstralesere og vara har alle bidratt konstruktivt til diskusjonene. I alt har utvalget hentet inn ekstraleserne i vurderingen av ni bøker. Dog må det innvendes at utvidelsen til seks medlemmer også kan føre til likt stemmetall (3-3), og dermed kan gjøre det vanskeligere å fatte et endelig vedtak. I praktisk arbeid har disse diskusjonene vært konstruktive, og utvalget har alltid fått fattet beslutninger om bøkene. Den nye ordningen med seks påmeldingsrunder har på den ene siden ført til en jevnere strøm av bøker, men på den andre siden ser vi også at flere bøker blir utsatt fra pulje til pulje. Disse forskyvningene skaper til en viss grad noe mer utfordring i å følge med på hvilke bøker som er utkommet eller ikke. Lyrikkutvalget spilte inn flere momenter til endringene i rutinebeskrivelsene for utvalgene.»

f) I etterfølgende punkter vil Svein Lanser (Lanser Forlag) fremlegge argumenter som vil kunne belyse forlagets profil og policy tydeligere.

3. KONKLUSJON:

a) KULTURRÅDET BES AV OVENNEVNTE ANKEGRUNNER Å TREKKE TILBAKE SITT VEDTAK: («Utvalget vedtok (da) å ikke kjøpe den inn (Kjell Nesdals bok «Muntresser»). Begrunnelsen er at den ikke har tilstrekkelig litterær kvalitet til å komme inn under innkjøpsordningen, jf. retningslinjene.»)

b) FORLAGET SKAL IKKE BETALE TILBAKE HELE INNKJØPS¬SUMMEN, som omfatter både forlagets og forfatterens andel.

c) OG HELLER IKKE MOTTA FAKTURA PÅ INNKJØPSSUMMEN KR. 165 500 fra Statens Innkrevingssentral.

d) VEDTAKET PÅKLAGES DERFOR HERVED (innen tre uker fra mottaksdato til Kulturrådet, som minner om: «at det kun er anledning til å påklage eventuelle saksbehandlingsfeil, og ikke det som angår utøvelse av faglig, kunstnerisk skjønn).

e) For krav til innholdet i klagen, se Forvaltningsloven § 32, hvor erklæringene nevner de grunner klagen støtter seg til - med en erklæring om klagefeil eller mangler - som gir forvaltningsorganet en kort frist for rettelse eller utfylling.»

4. TILLEGGSOPPLYSNINGER

a) KULTURRÅDET SKRIVER: «2021 har vært det første året med AUTOMATISK og selektiv innkjøpsordning. (Den selektive innkjøpsordningen er for nye utgivere (forlag og selvpublisister) som ikke har utgitt bøker i mer enn fem år.)»

b) LANSER FORLAG (Svein Lanser) har utgitt bøker i over fem år og kommer følgelig inn under den automatiske innkjøpsordningen med sine utgivelser (som gjennomsnittlig er 3-4 titler årlig - til sammen nærmere 180 titler siden 1976 - hvorav de aller fleste er registrert i Den norske bokbasen).

c) Den automatiske ordningen er åpenbart og kanskje med kynisk og bevisst kompetanse-svikt fra Kulturrådets side, helt drepende for Svein Lansers forlagsdrift. Økonomisk vil et avslag på denne anken, bety en katastrofe for Lanser Forlag, som er et lite forlag, med mikro-økonomi og kun overlevelse som sitt driftsgrunnlag:

d) Forlaget har søkt om støtte fra Innkjøpsordningen KUN tre ganger siden starten i 1976. Hver gang tidligere har søknadene blitt avslått - for deretter å bli innvilget - men først etter at avslagene ble anket. - Dette gjelder:

1. ISBN 82-7328-0373 «Hermann Broch: Hofmannsthal og hans tid» (Sverre Dahl fikk innvilget oversetterhonorar, 1987) (En bok som avslører en prangende men dysmorfisk Wiener-kultur.)

2. ISBN 9788273280950 Willy Flock: «Tyskerne drepte ikke katter», 2005 (Forfatteren var barnehjemsgutt, og beskriver sin egen barndomstid på Emmas barnehjem på Nordstrand i Oslo under siste verdenskrig. Illustrert av avistegneren Finn Graff, også en barnehjemsgutt, med norsk mor og en tysk krigsflyger til far, som ble drept under krigen.)

3. ISBN 9788273282347 Knut Michelsen: «Ikke vanvittige eller krøplinger», 2012 (Forfatteren har to brødre, norsk mor og tysk far, og beskriver sin egen barnehjems- og ungdomstid på Waisenhuset) (Begge lektorene, Willy Flock og Knut Michelsen, fikk sin oppvekst og utdannelse (ex.art.) på Waisenhuset (Christiania Opfostringshus). Hvor også Svein Lanser var elev 1947-52. Lanser Forlag utga i 1989 boken «Waisenhusgutter ved Christiania Opfostringshus 1918-1978».

a) Nevneverdig er også at grunnleggeren av tidsskriftet Bokvennen, Jan M. Claussen, død 2013, Solum Forlag, var Svein Lansers norsklærer i 2. realskoleklasse på Waisenhuset. I en norsktime sto Jan M. en dag i mai måned på en taburett, ute i den ellers så dystre og smågrusbelagte 1700-talls atriums-skolegård, og deklamerte - bevingete ord av Henrik Wergeland - med utstrakte armer. Det var en sterkt befriende og minnerik opplevelse for de gapende barnemunner under åpen himmel i en ellers streng og prøysisk-betinget skoledag.

b) Jan M. Claussen ga senere Svein Lanser et bestemt råd om å la sine fremviste manus ligge på vent i skrivebordsskuffen. Clausen visste neppe at hans elev senere ville bli forlegger. Han sa at poden hadde betydelige tegneferdigheter! (Han visste ikke at spiren hadde hospitert på Kunst- og Håndverksskolen (SHKS) i tre år i fagene frihånd og ornament (v/brødrene Olav og Trygve Mosebekk), skrift (v/Bell/Chrix Dahl) og bokkunst (v/Karsten Lien), og fikk Horns Legat som beste håndverkselev, og hadde studievenner der, som Hans Normann Dahl (illustratør), Frans Widerberg (maler) og Christian Kvakland (skulptør). Tidligere SHKS-elev Eva Garcia (tegner) ble senere medlem i Malerklubben Fjøsloftet, som Svein Lanser startet i 1996 som en av mange frivilligaktiviteter på Årvoll gård. Hvor Svein Lanser mottok både Årvoll gårds frivillighetspris og Bydel Bjerkes Kulturpris. Det Jan M. Claussen heller ikke visste, var nok at Aftenpostens grunnlegger, Christian Schibsted (1812-1878), også hadde vært Waisenhusgutt, og at Waisenhusets vesentligste inntekter i mange år kom fra institusjonens eget trykkeri: «Det ga mulighet til å utdanne guttene i «et godt håndverk». Og Waisenhuset hadde et meget godt rykte i Christiania, (også i Kristiania og Oslo), blant alle yrkesgrupper, noe som applauderende ble belønnet av byens borgerskap, når Waisenhusets elever, kalt «Hyttegutta», alltid gikk først i 17. mai-togene, gjennom mange år.

c) Tilhørende historien om Waisenhuset, eller Christiania Opfostringshus, som institusjonen egentlig heter, er at privatskolen ble nedlagt i 1978, etter 200 års kontinuerlig drift. I dag meget trist, ifølge tidligere elever i elevforeningen Tecos, som er svært takknemlige og stolte av sitt tidligere (gratis) kostskoleopphold, langt foran sin tid, både for fattige og foreldreløse gutter, som fikk bære skolens tradisjonelle to uniformer, en til arbeid og en dress til finbruk, med skyggelue, lange bukser, kort jakke, prydet med Oslos byvåpenmerke i sølv og St. Hallvard påtrykt i farger, samt blankpussete sko. Etter gjennomsnittlig fem år ble elevene avlevert direkte ut i arbeidslivet og/eller til videreutdannelse i 16-17-års alderen, etter konfirmasjon og middel/ realskole-eksamen som privatister, selvsagt også i bokføring.

d) Waisenhuset eksisterte i 200 år, inntil 1978. I 1950 fikk elevene tilbud om videregående utdannelse, på andre skoler, også ex artium. Det nye liberale skolestyrerparet åpnet for mange helt nye og annerledes muligheter. Men institusjonens gamle tradisjoner forsvant, og det endte med full stopp og avvikling av skolen i 1978. Oslo Kommune overtok skoledriften, som fikk navnet Vestre Aker skole, med like mange tilsynslærere som elever. Meningsløst, etter «Hyttegutta´s» mening, i elevforeningen Tecos. (Tidligere elever på Christiania Opfostringshus). Men stiftelsen Christiania Opfostringshus beholdt eiendommene, både i Ullevål Hageby, i Vangsåsen ved Hamar og også ferieøya Hestholmen, i Eidangerfjorden utenfor Brevik; alt forvaltet av Stiftelsen ved en oppnevnt stiftelseskommisjon, hvorav 2 representanter er fra Tecos.

e) Etter antydninger fra Tecos-representantene om utroskap blant de andre styrerepresentantene, angående forvaltningen av stiftelsens eiendomskapital, trakk de fornærmede seg fra sine styreverv. Og i dag har kun én, av i alt to i kommisjonen, påtatt seg ansvaret for stiftelsens forvaltning. Tecos er selvsagt bekymret for situasjonen og har krevd en redegjørelse og full gjennomgang av saksdokumentene, på to ekstraordinære generalforsamlinger i senere tid, med stort frem- møte, som har krevd og forventer at strenge regler i Stiftelsesloven kommer til anvendelse under offentlig tilsyn og full åpenhet.

f) Den opprinnelige eieren av Waisenhusets eiendommer i Ullevål Hageby var Johan Collett (1775-1825), en av de fremste talsmennene på Eidsvoll i 1814. I tiden som stortingsmann bodde han på Store Ullevål gård, som også omfattet arealene rundt Ullevål sykehus, i dag et omstridt spekulasjonsprosjekt, som kan berøre Stiftelsen Christiania Opfostringshus´ eiendomsforvaltning. Money betrays. Men vanskeligstilte barn har ikke et mindre behov i dag for å ha et trygt sted å bo og å få sin utdannelse. Waisenhus-modellen bør kunne brukes på nytt, og ikke bare finansieres av Oslo Kommune, men også av andre myndigheter og frivillige som ivaretar barns menneskerettigheter. Hvor Norsk Kulturråd også kan bli en støttespiller!?

5. NYE AVSLAG

LANSER FORLAG (Svein Lanser) har i alt fått 2 avslag fra Kulturrådet i år:

Men Lanser Forlags anke gjelder her først og fremst Kjell Nesdals diktsamling:

1. 9788273282729 Kjell Nesdal: «Muntresser» - 152 dikt og 26 illustrasjoner

2. (og ikke) 9788273282705 Edvard Mogstad: «PROUT – Et progressivt Norge»:

a) Forlagets anke for «PROUT» ble avvist av Norsk kulturråd - begrunnet med: «begrensninger i adgangen til å klage på enkeltvedtak.»

b) Kulturrådet har henvist til ny søknadsfrist: 2. juni 2022 - med opplysningen: «En ny søknad basert på et endret grunnlag som skissert i e-posten, vil måtte fremmes i form av en ny søknad på tilskuddsordningen Faglitteratur kulturvern. Til orientering er neste frist for denne ordningen 2. juni kl. 13.»

c) Lanser Forlag vil søke på nevnte tilskuddsordning for PROUT.

6. TILLEGGSINFORMASJON:

a) Et fritt kulturliv er en forutsetning for et fritt samfunn, sier Kristin Danielsen, Kulturrådets leder, på Kulturrådets FACEBOOK-side, 14.03.2020.

b) I sin anke til Kulturrådet vil Svein Lanser hevde at ordningen med levering av innkjøpte titler kun til bibliotekene (gjennom Bibliotek¬- sentralen) kan føre til stimulering av tunnelsyn og krav om indoktrinerende subfilologiske flanerier i jurygruppene. Svein Lanser har grunn til å betvile sterkt at «Muntresser» av Kjell Nesdal overhodet er blitt faglig vurdert av noen jury, ved at verken boken, forfatteren eller forlaget finnes nevnt i Lyrikkutvalgets evalueringsrapport. Kulturrådet bes svare på anklagen.

c) Forlegger Svein Lanser vil fremholde, at i så fall mistanken om jury- fraværelse verifiseres, vil følgende sitat kunne komme til anvendelse: «Victor Hugo produced more than 4,000 drawings in his lifetime, and campaigned for social causes such as the abolition of capital punishment.»

d) To standarder i bokbransjen, har vært børs og katedral. I dag kan vi legge til en tredje standard: sivilsamfunnet / den tredje statsmakt, inklusiv sivil ulydighet. Som i et demokratisk land kan rage høyere enn både pressefrihet og ytringsfrihet, - som tilhører den fjerde statsmakt = pressen.

e) Svein Lanser ønsker ikke ufred. Lanser Forlag har startet sin virksomhet i fredsbevegelsen, det vil si i Sivilsamfunnet, som for alt i verden vil unngå krig. Svein Lansers liv startet i Gamlebyen i Oslo, i 1936, 4 år før 2. verdenskrig i Norge - året før Pablo Picasso malte Guernica, i 1937, det samme året som Sveins mor ble enke. Ekteparets to gifteringer ble smeltet om til et gullkors i 1940, da bomberegnet falt ned over hele Norge. Sveins far, skomakermester Johan Martin Larsen, hadde vært sanger i arbeiderkoret Luren og medlem av arbeideravholdslaget Losje Heimdal-Verdandi i mange år, og siktet fremover når nedgangstiden begynte å snu. (Verdande: «det som er i ferd med å bli» - lik en lengsel etter det sagnomsuste Vallhall eller et Dantes Paradiso.)

f) Svein Lansers interesse for bokbransjen og den bevingete hesten Pegasus skjedde lenge før skolealder, idet far til Sveins beste venn, Tore Egeberg, ble Sveins nye farsfigur og rollemodell, som overlot sitt store bokbinderi til tumleplass for småguttenes nysgjerrige lek og fantasi, i omgang med papir-fly, innbindingslim, falsemaskiner og trykksverte. 12 år gammel sa Svein hva han ville bli: Bokbinder! I stedet ble livsveien: bly-pelleri, boktrykkeri, reklame- og forlagsvirksomet. Han ble også crew på det nybygde Flagg-skipet Sagafjord, hvor han som trykker redigerte og utga to nummer av Skipsavisa Flaggskipet til inspirasjon for mannskapet på jomfruturen - med slankekurs, trening på lukene, språkkurs, leikaring, musikkorps og frivillig-tilbud under havne-anløp og landligge. Det var slitsomt, og endte under jordomseilingen med en ufrivillig reise med fly til Oslo og to måneders opphold på Ullevål sykehus´ 6. avdeling, med diagnosen schizofreni.

g) I sitt firma Lanser Sats og Trykk senere, hvor han blant annet som bly-kunder hadde samtlige Oslo-aviser (VG, Dagbladet, Aftenposten, Nationen, Arbeiderbladet, etc. pluss en rekke tidsskrifter og blader som Sosialt Forum, Fiskeribladet, samt store og små forlag og andre trykkerier. For Lanser Forlag produserte Svein Lanser tre numre av tidsskriftet KRANA - for KristenAnarkisme, og flere egne bøker, samtidig som han var leder for Sosiologisk Studiesirkel - Oslo Speakers Corner/ Fritt Forum, med foredrag og Nei-til-EU-debatter, samt koordinator for Kunst for fred - Internasjonal kunstneraksjon for kunst med fred for øye - og Operasjon AIDA (Artists´International Disarmament Action) - Internasjonal kunstneraksjon for nedrustning - med tilknytning til fredsmarsjene København-Paris, Leningrad (St. Petersburg)-Moskva, og en intern fredsmarsj i Nicaragua, samt andre fredsorganisasjoner, som Norges Fredslag og Nei til Atomvåpen.

h) Som forlegger har Svein Lanser deltatt tre ganger på Biblioteksmässan i Gøteborg, med utgivelsene Acis Kärleksaga og Den gåtfulla enheten og Gud mördade erotiken, av stuntpoeten Sven Malvin - en av kunstnerne i Drakabygget, Örkeljunga i Skåne, ledet av Liz Zwick og Jørgen Nash, bror til Asker Jorn. Alle tre internasjonalt kjente illustratører, malere, stunt- poeter og happeningmästare for frihet og økologisk mangfold, med mye mer. (Jørgen Nash ble selv «slaktet» av Oslo Poesifestival i 1985, da han ikke fikk lov til å skjære hodet av en hest, en del av hans krav for å gjøre en stunt-poesi-happening.)

i) Jeg må her nevne at bekjentskapet med Drakabygget skyldtes Ulf Bygdinn Christensen, eller Innebygd, som han kalte seg for å uttrykke at han bodde i en gammel verneverdig sveitservilla, i et atrium, fullstendig inneklemt mellom høye boligblokker i Bygdø Allé, Fredrik Stangs gate, Mogens Thorsens gate og Gabels gate på Frogner i Oslo:

ULF BYGDINNS VIKTIGSTE PROSJEKT:

«CONTACTS FOR SURVIVAL»

- Midt på 1960-tallet fikk Ulf samlet et stort antall adresser til personer, grupper og aktivist-bevegelser som var opptatt av miljø- og fredsaktiviteter verden rundt, og han greide å katalogisere ca. 6000 forskere og fremstående autodidakter i sin «Contacts for survival» - registrert som rådgivere innen miljø-, økonomi-, freds- og sikkerhetsspørsmål - blant andre Alva Myrdal (Nobels fredspris 1982) og hennes mann Gunnar Myrdal, som ledet fredsinstituttet SIPRI, og ble Nobelprisvinner i økonomi 1974.

- Ulf utledet en dyster spådom og bekymring for 2020-tallet, som han delte med mange i sin kontaktkrets. Noen av dem var skrekkslagne etter Rakel Carsons bok «The silent spring» (1962), som skapte den voksende miljøbevegelsen i USA. Senere kom Ungdomsopprøret i Europa (Paris 1968), fulgt opp med mange ulike protestbevegelser (som Nei til atomkraft og Nei til EF) i hele Norden. Under den alternative miljø-konferansen i Stockholm 1972 (parallelt med FNs miljøkonferanse), ble Björn Gilberg, den første miljøkjempen i Sverige (filosofie hedersdoktor vid Lunds universitet i1999) - én av Ulfs mange nære allierte. Svein Lanser brakte Ulf til miljøkonferansen, med sin bil.

- Ulf Christensen var en nyskaper og initiativtaker i hele sitt liv. Flere «kupplister» ved skole-, kommune- og stortingsvalg, var hans ideer. Som listen Frie Folkevalgte, ledet av redaktøren i Alternativt Samfunn, Even Lorch-Falch, og Kvinnenes Frie Folkevalgte, ledet av redaktøren i «Vindusposten» og stifter av «We Shall Overcome», Vera Grønlund (Arnold Juklerøds kampfelle i (skole)saken mot Gaustad sykehus). Andre lister var Sunnmørslista, Frihetspartiet og Kystpartiet, samt flere uavhengige valglister, deriblant Ulfs egen miljøliste i Oslo, med Johan Galtung (stifter av fredsforsknings-instituttene PRIO og Transcend), på topp, og Svein Lansers kone, Anne Berit, også på listen.

- Ulf Bygdinn Christensen var med sitt NEI-standpunkt svært aktiv under EF/EU-striden. Hans engasjement var i høy grad preget av forfatteren og stortingsmannen Bertram Dybwad Brochmann (BDB), stifter og leder av Samfunnspartiet 1933-40, og BDBs ca. 40 bøker, og BDBs sterkt Quesling- og Hitler-fiendtlige organisasjonsavis SAMFUNNSLIV. - Brochmanns (BDBs) anvisninger for et reelt folkestyre (utenfor EU) er et svært tabubelagt emne blant stortingspolitikere - og er helt ukjent for folk flest - selv med BDBs enkle fremstilling - vedrørende kravene til en økonomisk-økologisk omstrukturering:

- 1): Dekapitalisering (lønnsomt lønns- og prisfall ned mot 0) - mot Mammon-dyrkelse

- 2): Desentralisering (bedre forståelse for dette i dag enn i 1930-årene) Pluss tre punkter, som ble fremlagt i BDBs Sosiologisk Studiesirkel i Oslo (den siste av hans mange studiesirkler i Norge - også kalt Oslo Speaker’s Corner og Fritt Forum (som ble ledet av Svein Lanser 1974-1985 (sammen med Jon Melbye 1980-81)

- 3): Selvangivelsepliktig ressursregnskap inklusiv budsjettoppgave

- 4): Flat beskatning (inntil 50 prosent av beregnet bruttoinntekt) for tilnærmet dekning av samfunnets felleskostnader.

- 5): Brutto nasjonalprodukt (BNP) må erstattes av et nasjonalt ressursbasert regnskap.

Den norske sosialøkonomen Ragnar Frisch, som fikk Nobelprisen i økonomi (1969) anerkjente Brochmanns «totalregnskap». Det gjorde også samfunnsøkonomen Johan Vogt. Men ifølge Brochmann hadde ikke Ragnar Frisch et beregningssystem for sol, vind og regn! Dette ble et syn for sagn da Ulf midt på 1970-tallet besøkte Den reisende Folkehøyskole i Tvin, hvor Danmarks første vindmølle ble bygd – et prosjekt som senere ble til den største inntektskilde for landet.

- Ulf ble et levende talerør for Grunnlovens §49 om folkestyre («Det er folket som skal styre landet gjennom Stortinget» (ikke partiene!) – et argument han fant hos europeeren(!) Arne Garborg - i pamfletten «Partistyre-Folkestyre?» utgitt 1911 i København (på dansk). Ulf fant heftet i UBs arkiver, og det ble utgitt på nytt etter språkvask på Lanser Forlag i Garborgåret 2001, 150 år etter Garborgs fødsel.

- Den store frihetsfølelsen fikk Ulf imidlertid i Gudbrandsdalen, i Lillehammer, og ikke minst ved Bygdin - og i Gausdal, hvor han hadde en hytte i mange år - ikke langt fra Bauker alternative kursgård og Bjørnsons hjem Aulestad. I bladet Krana - organ for kristen anarkisme, nr. 3 – 1979, skrev Ulf Christensen, sitat:

"VI SÅ ET LAND - med en presse og kringkasting som inspirerte folk til å dra lasset sammen. Etter mønster av AGORA - møteplassen i det gamle greske demokratiet - ble alle media et forum for oss alle, hvor ideer ble utviklet til fellesskapets og landets fremgang. Vi så et samfunn som tok individuelle hensyn, med skoler for individ, ikke massemennesker. Et land med nye generasjoner, i kontakt med livet, hvor de yngste ble hjulpet til å være med på mest mulig livsnyttig!» Ulf Bygdinn Christensen døde i desember 2016. La fred lyse over hans (litterære) minne! (Dokumentasjon er i gang.)

j) På bokmessen Body-Mind-Spirit i London ble Svein Lanser kjent med organisasjonen Fridom of Expression og ikke minst den indiske guruen Osho, gjennom presentasjon av hans nedskrevne taler utgitt i bokform. Besøket resulterte i en reise til Oshos meditasjons-ashram i Poona, India, samt en oversettelse og utgivelse av boken Liv Kjærlighet Latter. På Frankfurter-bokmessen fikk Lanser Forlag også opsjoner på oversettelser og utgivelser - som Leonard Gendlins Jeg var Stalins elskerinne, Gilles Deleuzes Nietzsche, Filosofiske tekster, Mazzino Montinaris Nietzsche-biografi. Forlagets favoritt er E.F. Schumachers Industri og etikk (Smått er godt)! (1977.)

k) Ved EUs markering av utvidelsen til 20 medlemmer i 2004 ble Norsk P.E.N. invitert til en ukes internasjonalt forfatterseminar i Nicosia, Kypros. Der holdt Svein Lanser som norsk PEN-deltaker et foredrag om to-språklige bokutgivelser, med henvisning til boken Ibrahim et les Fleurs de Coran med fransk og norsk tekst, oversatt av Willy Flock og utgitt på Lanser Forlag. Og i 2008 utga forlaget en illustrert barnebok med engelsk og norsk tekst, som forteller om en kattepus som kan forebygge mobbing på skolen. Tittelen er Lykkelill og Blåbær / Happy Starshine and Bubblegum, og ble ført i pennen og illustrert av to 18-19-årige jenter, henholdsvis Shennie Smith og Elin Gulbrandsen, med eksponering på en bokmesse i Lillestrøm.

l) I et sommerkurs for forleggere på Standford University, California, vekket en malerbok, kalt Gompene, utgitt på Lanser Forlag for barn, interesse, og ble ledd i et rollespill med en mars-landing. Men Gompene tapte i konkurranse med et annet lag som ikke brukte en mars- eller måne-landing i sitt rollespill, men et bikkje-slagsmål. Litt underlig for Svein Lanser, som tidligere hadde utgitt en hundebok for barn - Glade hundedager, av Harald Greftegreff - oppfinneren av hundebærsj-posen, og illustrert av tegneren Per Holck.

m)Fra 1973 til i dag har Svein Lansers forlagsvirksomhet gått hånd i hånd med frivillighetsarbeid - 30 år for Civitan Internasjonal (støtteorganisasjon for psykisk handikapte). Og 30 år som ivrig deltaker i Folkeakademiet med oppstart og drift av bydelsakademier i Oslo. (Se www.Folkeakademiet.no) Foruten å lede Malerklubben Fjøsloftet, deltok Svein Lanser i Groruddalen Kunstforenings utstillingskomité og ledet Folkeakademiets søndagscafé med musikalsk underholdning på Årvoll gård aktivitetsgård og galleri, året rundt, samt 2 sommerfestivaler med konserter og foredrag. Folkeakademiet deltok også i 2 Viking-kaupanger på Årvoll gård, med ansvaret for Alltinget. Svein Lanser har i tillegg vært styrerepresentant i Museet for samtidskunsts støtteforening, og hatt separatutstilling av egne plakater i Galleri Albin Art.

n) Svein Lanser flyttet til Romsås i 1972 med sin kone Anne og sin sønn Pål Henrik (i dag arkitekt i Plan-og bygningsetaten i Oslo). Herfra utgir Lanser Forlag fortsatt 2-3 bøker årlig. Folkeakademiet Romsås (i dag FA Grorud- Stovner) ble startet i 2001 av Svein Lanser som styreleder med foredrags- og senere musical-virksomhet (for barn) og filosofi-cafeer inntil Corona- epidemien kom. Akademiet er nå i gang igjen på nytt og deltar på Folkeakademienes Landsmøte i juni i år med 2 delegater. Naturlige samarbeidspartnere på Romsås er Romsås Vel, Frivilligsentralen, sykehjemmet, biblioteket, seks Borettslag, Fritidsklubben, to barneskoler, ungdomsskolen Bjøråsen, Romsås Idrettslag, Janitsjar-orkesteret, og Romsås Vaktmestersentral.

o) Romsås var tidligere en egen bydel, som i dag tilhører Bydel Grorud. Tidligere byrådsleder i Oslo, Erling Lae, som i 2017 ble ridder av St. Olavs orden for sin innsats for samfunn og likeverd, sa at Romsås vil bli det beste bo- og kulturstedet i Oslo om noen år. Dette kan skje allerede i 2023, når sykehjemmet blir nedlagt og Bydel Grorud får frigjort nye store areal- og utviklingsmuligheter

Her er noen av Romsås´attributter:

• Romsåsområdet ligger på 220-300 høydemeter over havet. Like høyt som Holmenkoll- åsen mellom Besserud og Holmenkollen stasjoner, og med samme gode snøforhold om vinteren. Lillomarka er nærmeste skogsområde innenfor Oslomarkas verneområde. Også «Svarteberget naturvernområde» ligger her, med blant annet ville orkideer.

• Flott utsikt mot øst nedover fra nordre Groruddalen helt til Lambertseter og Ekeberg, og mot syd og vest mot Nesodden og langt utover Oslofjorden helt til Slemmestad.

• På Romsås´ borettslagsområder ligger skogen ikke mer enn ca. 20-30 meter fra alle blokkoppgangene, og ingen savner hva noen andre steder ikke har, en 100-meterskog.

• Frisk luft over alt i en delbydel med en av de laveste støy- og luftforurensningene i Oslo.

• Svarttjernsparken eller «Playa del Romsås».

• Alle 6 borettslag på Romsås har leiligheter på ca. 90 kvm med stor balkong på 14 kvm, innebygd parkeringsplass i garasjehus, og hvert sitt sosiale grendehus.

• Et internasjonalt anerkjent trafikksystem med fullstendig adskillelse av myke og harde trafikanter, hvor bilene har en ringvei med stikkveier, som likner eiker i et sykkelhjul, inn til borettslagene.

• Romsås senter med sosiale tilbud, nærbutikker, bar og kafeer med mat og alle rettigheter, legekontorer, flere variable leielokaler for sosialt samvær med plass for opptil 109 mennesker, gjenbruksstasjon, svømmehall med 32 grader Celsius fredag og lørdag, 100 stk. eldre- og omsorgsboliger og et stort sykehjem.

• Romsås har en veldrevet Frivilligsentral med over 20 frivillige foreninger, med Norges største pensjonistforening og et meget aktivt Romsås Vel i spissen som har forbedret bomiljøet i takt med voksende krav og utvikling. Senterområdet var skjemmet av en del store og triste betong/veggflater, som nå er blitt dekorert av fire lokalkjente grafitti kunstnere på tre steder: - En stor 70 kvm forstøtningsmur ved innkjøringen, ca. 250 kvm, en tredjedel av en biltunnel gjennom senteret ut fra badet - pluss en 240 kvm innvendig vegg i gågata i senterets 2. etasje, med blant annet gjenkjennelige tegninger av 12 kjente Romsås-beboere gjennom 50 år, som har satt Romsås på kartet i Oslo og i verden - og en del av veggen er avsatt til prosjektor-visning av utklipp fra lokalavisa Akers Avis/ Groruddalen og kunngjøringer om arrangementer på Romsås.

• Kollektivt har Romsås egen bussrute «63 Romsås Ring» og egen T-banestasjon «Romsås». T-banestasjonen, med tre store heiser som bringer passasjerene ca. 60 høydemeter opp til senteret gjennom grorudgranitten, har fått stor arkitekt-berømmelse og «Betongprisen» til den kjente arkitekten Ole Mjelva er blitt festet på steinveggen i tunnelgangen.

• Romsås har en meget stor og aktiv 50 år gammel idrettsforening, Romsås IL, med sju forskjellige idretter. Fotballbanen (295 moh.) får nå nytt kunstgress, og undervarme-anlegg er påbegynt, med nær tilknytning til Bjøråsen skole.

p)1991- 2006 var Svein Lanser ansatt i Akers Avis/Groruddalen, den største lokalavisen i Norge, med redaktør Hjalmar Kielland senior som sjef. Han fyller 90 år i mai i år. Svein dekket fritidsaktiviteter i hele Groruddalen for avisen. Svein Lanser fikk Akers Avis/Groruddalens Hverdagsheltpris for året 2010.

q) Siden 2004 har Svein Lanser hatt stor interesse for Foreningen Fritt Norden-Norge (FN-N), hvor han var styreleder i 2015. Sammen med de to andre skandinaviske FN-S og FN-D-foreningene, ble Nordisk Folkeriksdags 25-års jubileum feiret på Vega i Nordland. (Vega er fredet og står på FNs verdensarvliste). Der ble Nordisk Folkeriksdag mot EU også stiftet, i 1990 - med stor begeistring og tilslutning, også fra lokalbefolkningens side - to år før den andre folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU, i 1994.

r) Fritt Nordens styreleder i 2022, er Edvard Mogstad, forfatteren av boken «PROUST», som nettopp er avvist for støtte/innkjøp av Kulturrådet. Hans vita er: Født 1952. Utdannelse: Realartium og lærerskole. Deretter hovedfag i historie. Spesialisering i indisk og økonomisk historie. Andre universitetsfag: Nordisk mellomfag, biologi mellomfag og økonomi grunnfag. Yrkesliv: Lektor ved videregående skoler i Trondheim og Fredrikstad. Roller i ideelle organisasjoner: Sekretær i ProutNorge, styreleder i Bevegelsen for Sosialisme og Fritt Norden-Norge, nestleder i Østfold Nei til EU. I yngre år, formann i Trondheim filmklubb og redaktør av forskjellige tidsskrifter.

AVRUNDENDE KONKLUSJON:

Ved også å ha lyttet til og sett på Lyrikkutvalgets dialogmøte digitalt på Zoom om innkjøpsordningene for litteratur, har jeg funnet ut at ingen av opplysningene som ble gitt svekker argumentene i min anke: Tvert imot. Den automatiske innkjøpsordningen vil for Lanser Forlag fortsatt være å betrakte som diskriminerende og usymmetrisk juryerende, som andre småforlag i samme sitasjon trolig også vil ha hatt en tilsvarende dårlig opplevelse av, med et dypt ønske om at den nåværende ordningen blir skrotet aller snarest, da den automatisk kan medføre en ubotelig økonomisk skade, først og fremst på grunn av en helt fraværende returbehandlingsmulighet med henterett for refuserte bøker i denne «førstegangs-automatiske-eksperimentell»-ordningen. Og spørsmålet som ble reist: om hva som gjøres av Biblioteksentralen med bøker som blir nullet ut, ble for eksempel i videoen fra møtet med jurykomiteen for lyrikk, besvart på en utrolig uprofesjonell og utilfredsstillende måte - med henvisning til Biblioteksentralen som avledning for Kulturrådets unnskyldende ansvarsfraskrivelse!

Ved vraktilfeller (som det statistisk blir mange av, bør vel forlagene som minstemål få anledning til å hente sine refuserte bøker tilbake; og ikke å bli påført økonomiske tap, som bare de aller største forlagene kan bære? Useriøst! Kulturrådet har her tvunget småkårsforlagene til å spille russisk rulett, med 8 kuler! Det minste man kunne ha forventet av denne automatiske ordningen ville være å ha en frivillig returrett med henteplikt for avviste bøker, og kanskje med innføring av en statlig beslagsordning med bøter for all den individuelt-samfunnsskadelige smuss- og drap/vold-litteratur som oversvømmer det norske bokleser-markedet årlig? Det ville burde kunne være mulig å bruke ytringsfriheten med større etisk-litterær konduite enn tilfellet er - for dagens og nattens papir- og e-bok-produksjons- og konsums-Litterære-Norge!?

Med hilsen Svein Lanser, Lanser Forlag, medlem av Norsk P.E.N. (OBS: Min motvillige beklagelse gytes - ikke ut over jurymedlemmene - enkeltvis eller kollektivt - men over kvoteringsmetoden selv - en uetisk og korrumperende auto-diskvalifiserende innkjøpsordning – til konservering (eller nedleggelse?) av sorteringssamfunnet !?)