KN-005 - Vi strever og lærer og farver - tilværelsen med alt vi vet, - men livets beste verdi vi arver - evnen til kjærlighet.

KN-011 - En kvinne som byr på en klem - og er raus med mat og honning, - hun blir i sitt hjem - regjerende dronning.

KN-017 - Livet har stunder - hvor det bryter alle lover. - Det noen streker under, streker livet over.

KN-023 - Du lurer og spekulerer på mye - er nå et vennskap verdt bryet? Men et svar du helt sikkert fant: Det at du selv er nteressant.

KN-029 - For mye ville bli levd, for mye lettvint holdt i hevd, for mye ofret til det gemenes pris, uten sjalusiens ris.

KN-035 - Lev livet som du leser en bok, hver dag er en side som gjør deg mer klok, men les oppmerksomt hver side, min venn, du kan ikke bla tilbake igjen.

KN-041 - Gleder er ofte små, men gleden ved å - oppdage feil hos andre - burde vi kanskje forandre.

KN-047 - Hvis du styrter til telefonen er det givet - at hver gang den ringer - trenger du det budskap fra livet - den viderebringer.

KN-053 - I taushet er mye sagt - og mye gjort i takt. - Det er ikke lett, hvordan du deg ter - og finner ord som uttrykker mer.

KN-059 - Kjærlighet er et levende fag, - elskoven er veldig. - Arbeide kan du gjøre en senere dag - når du er avfeldig.

KN-065 - Ti still med dine innøvde svar, - legg bort all den flinkhet du har, - ta av deg ditt egos panser - det er da du lever og sanser.

KN-071 - Den som bruker sin klokskap pent - er den som iklær sin viten ord, - som gjør at den andre etter hvert tror - at det samme har han også ment.

KN-077 - Vi er beregnende av sinnelag - og har ofte hevntanker i hjertet. - Men selv om smålighet styrer vår dag - det er i tankeløshet vi volder mest smerte.

KN-083 - Det er et utviklende og virtuost tidsfordriv - å elske og røkte sin sjel - fordi - det krever miskunn og artisteri. - Det er en kunstnerisk bragd å leve et liv.

KN-089 - Vi pleier vår hage og steller vårt hus, - og pynter innkjørselen med asfalt og grus. - Og blomstene utstråler den vennlige fred - vi så gjerne vil smykke hjemmet vårt med.

KN-095 - Vi er ikke særlinger nok. - Det er ikke den store flokk - som har åpnet fremgangens port - det har einstøinger gjort.

KN-101 - Å svikte sitt land er straffbart, - det er kanskje ikke så rart. - Men den som forråder en venn går fri, - uansett hvor mye vennen får svi.

KN-107 - En mors kjærlighet - gir resten av livet sin let. - Den virkelighet barnet fant - blir resten av livet sant.

KN-113 - Er du en spire, skjelvende og var - med ansvar for deg og dine, - kan du ønske deg en stødig far - der oppe i himmelen fine.

KN-119 - Vi er så redde for skammen - og holder oss innenfor rammen, - selv om vi lurer litt på om det er der - det rikeste livet er.

KN-125 - Barna med toleranse tenker - på mor og far. - De mer til livet skjenker - enn det de tar.

KN-131 - Det liv som intet savner - er ikke det beste. - Mer spreng det favner - som mangler det meste.

KN-137 - Stilt stiger spiresaft - fra moder jord. - Alt levende har voksterkraft - ombord.

KN-143 - Kjærlighetens bevarende bånd - er ikke brysomme å lage. - Et kjærlig ord, streif av en hånd - holder så mangt i age.

KN-149 - Skolen tjener samfunnet vel - og er næringslivets frier. - Den enkelte, ensomme, redde sjel - møter ikke samme verdier.

KN-155 - Den som kan gi vekk - noe han hadde tenkt å nyte - eier samfølelsens kjennetrekk; - å dele og yte.